Fakta om ryggsmerter og trening

  • enkel-sommerfugl-cyan.jpgStatistisk sett vil 80–90 prosent av oss vil oppleve ryggsmerter i løpet av livet.  Mange er usikre på hva de skal gjøre hvis de får ryggproblemer og i følge forskningen: Det verste du kan gjøre er å gjøre ingenting. Det er derimot mye du kan gjøre!

 Selv om det er veldig vanlig å få vondt i ryggen, er det fortsatt mange misforståelser rundt hvordan man skal håndtere smertene. Vanligst er at de som får ryggsmerter blir redde for å være i aktivitet, fordi rådene tidligere handlet om at man ikke skulle bøye, løfte eller sitte på en bestemt måte. Tanken var at ryggen måtte beskyttes og at bevegelse var uheldig og kunne være farlig.
Men bevegelse er bra, så lenge du gjør det gradvis og forstår hva og hvordan du skal trene.

Ikke prøv å bli verdensmester

Ny forskning viser at man bør håndtere ryggsmerter på lik linje med en forstuet ankel. Først hvile, så gradvis bygge opp med mer belastning og bevegelse.

På denne måten er det meste av trening godt og trygt, så lenge du starter forsiktig og forstår hva du gjør.

Få treningen til å passe inn i livet ditt, det vil si at du må finne tid til å ta hensyn til deg selv. Trening ikke bare hjelper for ryggsmerter, det er fine bonuser å hente i form av bedre søvn, mindre stress og et bedre forhold til kroppen sin.

Egenvektstrening – ikke belaste mer enn du er klar for

Selv om du har hatt en skade i ryggen betyr det ikke at du ikke kan trene. Femilates er skånsom egenvektstrening med svært lav skadefrekvens.

Har du skader i rygg, nakke eller bekken, bør du trene veiledet inntil du vet hva du kan klare av belastninger. Ofte er smerte en indikator på at noe er galt, men mitt råd er å bli kjent med «vondtene», at du forsøker å akseptere smerten og heller er obs på eventuell endring, fravær eller nye og ukjente smerter. Man skal ikke trosse intense smerter, da binder hele kroppen seg og kan føre til belastningsskader du ikke vil ha. Dit skal du ikke. Men kan du jobbe mot smerten og bli trygg på at vondt ikke alltid er farlig, er du på god vei!

Bruk smertepunktet som et sted å utforske, et punkt å bli kjent med.

Ofte er det hjernen som reagerer med en innøvd alarm. Det er ikke sikkert at den fortsatt har grunn for å være i alarmberedskap.

 

1. Trening hjelper for ryggsmerter.

Å forbli så aktiv som mulig, og gradvis å returnere til alle vanlige aktiviteter, er veldig viktig for å bli bedre. Du kan starte med skånsomme aktiviteter og deretter øke nivået når du føler deg trygg til det.

2. Hvile hjelper ikke. Bevegelse og normal aktivitet gjør det.

Har du ryggsmerter, vil for mye hvile og det å unngå aktivitet gradvis føre til mer smerter, uførhet, dårligere rehabilitering og lengre fravær fra jobb, ifølge forskning.

3. Trening kan forebygge gjentagende ryggsmerter.

Har du ofte vondt i ryggen, kan trening forebygge. Trening reduserer også ryggsmerter og grad av uførhet, om man gjør det jevnlig og over tid.

4. Å bevege seg med selvtillit og uten frykt er viktig for ryggsmerter.

Mange vil begynne å bevege seg sakte og anspent. Men dette kan faktisk gi mer stress på musklene.

5. Det er viktig å trene på en uanstrengt måte.

Å gjøre aktiviteter på en avslappet måte, altså bevege seg normalt, uanspent og uten å holde pusten, med gradvis økning i utfordring, er også viktig.

6. Den beste aktiviteten er den du liker.

Man bør gjøre den aktiviteten man liker, klarer, har råd til og som er mulig å få tid til i de daglige rutinene. Å gå, løpe, sykle, svømme, gjøre yoga eller pilates, eksempelvis, har alle samme effekt på ryggsmerter.

7. Å føle seg støl etter aktivitet eller trening betyr ikke at kroppen er skadet.

Understimulerte muskler blir lettere støle enn spreke muskler. Å føle seg stiv og støl etter aktivitet eller trening betyr ikke fare eller skade på kroppen. Det reflekterer bare at kroppen ikke er vant til aktiviteten.

8. Regelmessig aktivitet er nødvendig.

Hvor mye aktivitet du gjør, er trolig viktigere enn hvilken type aktivitet du gjør. Størst gevinst får en inaktiv person som begynner å trene. Å sørge for mer enn 150 minutter i uken har størst helsegevinst.

Dette er et faktum som ofte overses når man skal behandle ryggsmerter. Vær også oppmerksom på at all ryggsmerte ikke er den samme. Hvis du har prøvd en eller annen form for trening eller aktivitet som ikke hjalp deg, snakk med profesjonelt helsepersonell som kan hjelpe deg med et spesifikt opplegg.

 

Rådene er hentet fra Kieran O´Sullivans forskning og oversatt av Lennart Bentsen ved NTNU

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: